[
  {
    "domain": "A",
    "title": "Medmenneskelighet",
    "shortDescription": "Medmenneskelighet henspeiler på individuelle forskjeller når det gjelder samarbeid og sosial harmoni. Medmenneskelige individer setter det å komme overens med andre høyt.",
    "description": "De er derfor hensynsfulle, vennlige og villige til å finne kompromisser dersom det er interessekonflikter. Medmenneskelige individer har også et optimistisk syn på menneskenaturen. De tror at mennesker i bunn og grunn er ærlige, redelige og til å stole på. Lite medmenneskelige individer setter egne interesser over det å komme overens med andre. De er generelt ikke så opptatt av andres ve og vel, og vil derfor ikke strekke seg langt for andre mennesker. Noen ganger er det deres skepsis når det gjelder andres motiver som forårsaker deres mistenksomhet, uvennlighet og mangel på samarbeidsvilje. Medmenneskelighet er svært fordelaktig for å bli populær og for å fortsette å være det. Medmenneskelige individer er bedre likt enn de som er lite medmenneskelig. Men medmenneskelighet er ingen nyttig egenskap i situasjoner der det kreves at man tar tøffe og helt objektive beslutninger. Lite medmenneskelige individer kan bli dyktige vitenskapsmenn, kritikere eller soldater.",
    "results": [
      {
        "score": "low",
        "text": "Ditt resultat på medmenneskelighet er lavt, noe som tyder på at du er mindre opptatt av andres behov enn dine egne. Folk ser deg som tøff, kritisk og kompromissløs."
      },
      {
        "score": "neutral",
        "text": "Ditt resultat på medmenneskelighet er gjennomsnittlig, noe som tyder på at du er noe opptatt av andres behov, men generelt lite villig til å ofre deg for andre."
      },
      {
        "score": "high",
        "text": "Ditt høye resultat på medmenneskelighet tyder på en utpreget interesse for andres behov og deres ve og vel. Du er hyggelig, sympatisk og samarbeidsvillig."
      }
    ],
    "facets": [
      {
        "facet": 1,
        "title": "Tillit",
        "text": "En person som skårer høyt på tillit ser som oftest på andre mennesker som rettferdige, ærlige og at de har gode hensikter. Personer som skårer lavt på tillit ser på andre som selvopptatte, bedragerske og potensielt farlige."
      },
      {
        "facet": 2,
        "title": "Moral",
        "text": "De som skårer høyt på denne fasetten ser ikke noe behov for å forstille seg eller manipulere i relasjoner med andre og er derfor ærlige, åpne og oppriktige.\nDe som skårer lavt mener at det kan være nødvendig å bløffe og skjule ting i sosiale relasjoner.\nFolk synes det er relativt lett å forholde seg til de likeframme individene som skårer høyt her.\nDe finner det generelt vanskeligere å forholde seg til de som skårer lavt.\n\nDet skal understrekes at de som skårer lavt er ikke prinsippløse eller umoralske;\n\nde er bare mer vaktsomme og mindre tilbøyelige til å avdekke hele sannheten."
      },
      {
        "facet": 3,
        "title": "Altruisme",
        "text": "Altruistiske mennesker ser det å hjelpe andre mennesker som belønning i seg selv.\n\nDerfor er de generelt villige til hjelpe de som er i nød. Altruistiske mennesker synes at det å gjøre\n\nting for andre er en form for selvrealisering snarere enn et offer.\n\nDe som skårer lavt på denne fasetten er ikke spesielt opptatt av å hjelpe de som er i nød.\n\nNår man blir bedt om hjelp føles det som en byrde, ikke som en mulighet til selv-realisering."
      },
      {
        "facet": 4,
        "title": "Føyelighet",
        "text": "Individer som skårer høyt på denne fasetten misliker konfrontasjoner.\n\nDe er svært tilbøyelige til å finne kompromisser eller de vil undertrykke egne behov for å komme overens med andre.\n\nDe som skårer lavt på denne fasetten er mer tilbøyelige til å støte andre for å oppnå egne mål."
      },
      {
        "facet": 5,
        "title": "Beskjedenhet",
        "text": "De som skårer høyt på denne fasetten liker ikke å hevde at de er bedre enn andre mennesker.\n\nI noen tilfeller kan denne holdningen skyldes lav selvfølelse eller selvtillit.\n\nAllikevel, noen mennesker med høy selvtillit finner ubeskjedenhet upassende.\n\nDe som er er villig til å beskrive seg selv som overlegne andre mennesker blir ofte sett på som ubehagelig arrogante av andre."
      },
      {
        "facet": 6,
        "title": "Følsomhet",
        "text": "Individer som skårer høyt på denne fasetten er medfølende og følsomme.\n\nDe føler smerten til andre og blir lett rørt til medfølelse.\n\nDe som skårer lavt blir ikke så berørt av menneskelig lidelse.\n\nDe er stolt av at de klarer å gjøre objektive vurderinger basert på fornuft.\n\nDe er mer opptatt av sannhet og upartisk rettferdighet enn barmhjertighet."
      }
    ]
  },
  {
    "domain": "E",
    "title": "Ekstroversjon",
    "shortDescription": "Ekstroversjon kjennetegnes av tydelig engasjement i den ytre verden.",
    "description": "De ekstroverte liker å være sammen med mennesker, er fulle av energi, og opplever ofte positive følelser. De pleier å være entusiastiske, handlingsorienterte individer som liker å si \"Ja!\" eller \"La oss sette i gang!\" når det åpner seg muligheter for å oppleve noe spennende. De liker å snakke i grupper, hevde seg selv og rette oppmerksomhet mot seg selv. De introverte mangler livligheten, energien og aktivitesnivået til de ekstroverte. De er ofte stille, nedstemte, forsiktige og lite engasjert i den sosiale verden. Deres mangel på sosialt engasjement bør ikke tolkes som reserverthet eller depresjon; den introverte trenger bare mindre stimulering enn den ekstroverte og foretrekker å være alene. Uavhengigheten og reservasjonen til den introverte er noen ganger feilaktig sett på som uvennlighet eller arroganse. I realiteten så vil en introvert som skårer høyt på medmennesklighetsfaktoren ikke søke andre bevisst, men synes det er ganske greit hvis andre søker deres selskap.",
    "results": [
      {
        "score": "low",
        "text": "Ditt resultat på ekstroversjon er lavt, noe som tyder på at du er\n\nintrovert, reservert og stille. Du liker å være alene og aktiviteter du kan gjøre for deg selv.\n\nDen sosiale delen av livet ditt omfatter noen få nære venner."
      },
      {
        "score": "neutral",
        "text": "Ditt resultat på ekstroversjon er gjennomsnittlig, noe som tyder på at du verken foretrekker å være alene eller en godmodig pratemaker. Du liker å være med andre, samtidig som du også setter pris på alene-tid."
      },
      {
        "score": "high",
        "text": "Ditt resultat på ekstroversjon er høyt, noe som tyder på at du er sosial, utadvendt, energisk og livlig.\n\nDu foretrekker å være med andre mesteparten av tiden."
      }
    ],
    "facets": [
      {
        "facet": 1,
        "title": "Vennlighet",
        "text": "Vennlige mennesker liker andre mennesker og viser åpent positive følelser de har ovenfor andre. De får lettere venner, og det er enkelt for dem å danne nære, intime forhold. De som skårer lavt på vennlighet er ikke nødvendvis kalde og fiendtlige, men de knytter seg ikke til andre og blir oppfattet som distanserte og reserverte."
      },
      {
        "facet": 2,
        "title": "Sosiabilitet",
        "text": "Personer med høy sosiabilitet setter pris på andres selskap og finner det stimulerende og får mye ut av det. De synes det er spennende med mange mennesker. De som skårer lavt føler seg overveldet av mange mennesker, og unngår derfor aktivt slike situasjoner. Det er ikke det at de nødvendigvis misliker å være med mennesker fra tid til annen, men deres behov for privatliv og tid for seg selv er større enn for individer som skårer høyt her."
      },
      {
        "facet": 3,
        "title": "Selvmarkering",
        "text": "De som skårer høyt på selvmarkering liker å si i fra, ta ansvar og styre andres aktiviteter. De er ofte leder i grupper.\n \n De som skårer lavt pleier ikke å være så snakkesalige og lar andre kontrollere det som skal foregå i gruppa."
      },
      {
        "facet": 4,
        "title": "Aktivitet",
        "text": "Aktive individer er travle og lever hektiske liv. De er som oftest i bevegelse, er raske og energiske, og de er med på mange aktiviteter.\n\nMennesker som skårer lavt på dette er roligere og følger et mer avslappet løp."
      },
      {
        "facet": 5,
        "title": "Spennings-søking",
        "text": "De som skårer høyt på dette kjeder seg lett hvis de ikke opplever så mye stimuli. De elsker mye lys og fart og spenning.\n\nDe lever ofte risikofullt og søker spenning. De som skårer lavt blir satt ut av støy og bråk og oppsøker ikke fart og spenning."
      },
      {
        "facet": 6,
        "title": "Positive følelser",
        "text": "Denne fasetten måler positive humørsvingninger og følelser, ikke negative følelser (som er en del av nevrotisisme-området).\n\nPersoner som skårer høyt her opplever ofte en rekke positive følelser, slik som glede, entusiasme og begeistring.\n\nDe som skårer lavt er ikke så tilbøyelige til å føle at de bobler over av energi og glede."
      }
    ]
  },
  {
    "domain": "N",
    "title": "Nevrotisisme",
    "shortDescription": "Nevrotisisme omhandler tendensen til å oppleve negative følelser.",
    "description": "Freud brukte opprinnelig begrepet nevrose for å beskrive en tilstand preget av mentalt stress, følelsesmessige\n\nlidelser og en sviktende evne til å håndtere det som livet normalt krever av oss.\n\nHan mente at alle har noen tegn på nevrose, men at det er ulike grader av hvor mye vi plages av dette og at de spesifikke symptomene kan variere.\n\nI dag knytter vi nevrotisisme til tendensen vi har til å oppleve negative følelser.\n\nDe som skårer høyt på nevrotisisme kan oppleve en spesifikk negativ følelse slik som angst eller depresjon, men ofte vil de oppleve flere av disse følelsene.\n\nMennesker som skårer høyt på nevrotisisme er følelsemessig reaktive. De reagerer emosjonelt på hendelser som ofte ikke vil opprøre andre, og deres reaksjoner\n\npleier å være mer intense enn det som er normalt. De er tilbøyelige til å tolke vanlige situasjoner som truende, og mindre frustrasjoner kan framstå som håpløst vanskelige.\n\nDeres negative emosjonelle reaksjoner pleier å vedvare i usedvanlig lange perioder.\n\nDisse problemene med å håndtere følelsene kan forhindre nevrotikerens evne til å tenke klart, ta beslutninger og håndtere stress effektivt.",
    "results": [
      {
        "score": "low",
        "text": "Ditt resultat på nevrotisisme er lavt, noe som tyder på at du er usedvanlig rolig,\n\nfattet og holder på sinnsroen. Du reagerer ikke med intense følelser, selv på situasjoner som de fleste mennesker\n\nvil oppfatte som stressende."
      },
      {
        "score": "neutral",
        "text": "Din skåre på nevrotisisme er gjennomsnittlig, noe som indikerer at nivået av emosjonell reaktivitet er typisk for den generelle befolkningen.\n \nStressende og frustrerende situasjoner er noe oppskakende for deg, men du er vanligvis i stand til å komme over disse følelsene og takle slike situasjoner."
      },
      {
        "score": "high",
        "text": "Ditt resultat på nevrotisisme er høyt, noe som tyder på at du blir lett opprørt, selv\n\ni situasjoner som de fleste ser på som noe som man kan forvente av livsutfordringer.\n\nAndre ser på deg som følsom og sensibel."
      }
    ],
    "facets": [
      {
        "facet": 1,
        "title": "Angst",
        "text": "Det som kalles for \"fight-or-flight\" eller \"kamp-flukt\"-responsen i hjernen blir hos engstelige individer aktivert for raskt.\n\nDerfor vil individer som skårer høyt her lett føle at det er fare på ferde.\n\nDe kan være redde for spesifikke situasjoner eller kan være generelt fryktsomme.\n\nDe føler seg anspente, urolige og nervøse.\n\nPersoner som skårer lavt på angst er generelt rolige og fryktløse."
      },
      {
        "facet": 2,
        "title": "Sinne",
        "text": "Personer som skårer høyt på sinne blir ergerlige når ting ikke går deres vei.\n\nDe er vare på måten de blir behandlet og opptatt av å bli behandlet rettferdig, de blir opprørte og bitre\n\nnår de føler at de blir sviktet eller bedratt.\n\nDenne fasetten måler tendensen til å føle sinne; om eller\n\nom ikke personen uttrykker misnøye eller fiendtlighet avhenger av individets nivå når det gjelder medmenneskelighet.\n\nDe som skårer lavt blir ikke så ofte eller fort sinte."
      },
      {
        "facet": 3,
        "title": "Depresjon",
        "text": "Denne fasetten måler tendensen til å føle seg trist, motløs eller nedstemt.\n\nDe som skårer høyt mangler energi og har problemer med å ta initiativet til aktiviteter.\n\nDe som skårer lavt pleier å være fri for disse depressive følelsene."
      },
      {
        "facet": 4,
        "title": "Selvbevissthet",
        "text": "Selvbevisste individer er opptatt av hva andre tenker om dem.\n\nDeres frykt for å bli avvist og latterliggjort får dem til å føle seg brydd og ukomfortable i forhold til andre mennesker.\n\nDe blir ofte brydd og føler skam. Frykten for at andre skal kritisere dem eller gjøre dem til latter er ofte\n\noverdrevet og er ikke reell, men det åpenbare ubehaget kan gjøre frykten til en selvoppfyllende profeti.\n\nDe som skårer lavt, derimot, deler ikke det feilaktige inntrykket av at alle vurderer og dømmer dem.\n\nDe føler seg ikke nervøse i sosiale situasjoner."
      },
      {
        "facet": 5,
        "title": "Impulsivitet",
        "text": "Impulsive individer har sterke lyster og lengsler som det er vanskelig å motstå.\n\nDe styrer ofte mot kortlivede gleder og det som innkasserer rask belønning framfor det som gir glede i det lange løp.\n\nDe som skårer lavt opplever ikke sterke, uimotståelige lyster og blir dermed ikke fristet til å kaste seg ut i ting."
      },
      {
        "facet": 6,
        "title": "Sårbarhet",
        "text": "De som skårer høyt på sårbarhet opplever panikk, forvirring og hjelpeløshet i pressede eller stressede situasjoner.\n\nDe som skårer lavt føler seg roligere, sikre og klarttenkende når de er stresset."
      }
    ]
  },
  {
    "domain": "C",
    "title": "Planmessighet",
    "shortDescription": "Planmessighet omhandler måten vi kontrollerer, regulerer og styrer våre impulser.",
    "description": "Impulser er ikke i seg dårlige, avhengig av situasjonen vil det noen ganger være\n\nnødvendig med raske avgjørelser, og det å handle på den første impulsen vi får, kan være en effektiv respons.\n\nVidere, kan det når det er snakk om lek og spill framfor jobb, være morsomt at man kan handle spontant og impulsivt.\n\nImpulsive indvider kan bli sett på som fargerike, morsomme å være sammen med og eksentriske.\n\nMen det å være impulsiv kan også føre til problemer på mange slags måter.\n\nNoen impulser er antisosiale. Ukontrollerte antisosiale handlinger skader ikke bare andre\n\nmedlemmer av samfunnet, men kan også føre til at den som utfører de impulsive handlingene blir straffet.\n\nEt annet problem forbundet med impulsive handlinger er at de ifte avstedkommer umiddelbar belønning, men\n\nuønskede virkninger i det lange løp. Eksempler er at man overdriver når man inngår sosiale relasjoner,\n\nnoe som kan føre til at man blir oppsagt på jobben, at man kaster fornærmelser i ansiktet på viktige bekjentskaper,\n\neller bruker stemningskapende rusmidler som til slutt er ødeleggende for helsa.\n\nImpulsiv atferd, selv om den ikke er veldig destruktiv, er alvorlig til hindrer for effektivitet og produksjon.\n\nNår man handler impulsivt, så forhindrer det at man tenker over andre mulige handlingsalternativer, som kanskje hadde vært\n\nklokere enn det impulsive valget. Impulsivitet stiller også folk på sidelinja i prosjekter som krever\n\norganisering etappevis eller i stadier. Det en impulsiv person oppnår er derfor smått, fragmentert og lite sammenhengende.\n\nEt adelsmerke på intelligens, det som virkelig skiller mennesker ut fra tidligere livsformer, er evnen til\n\nå tenke på framtidige konsekvenser før en impulsiv handling. Intelligent aktivitet går ut på at man setter seg\n\nlangsiktige mål, organiserer og planlegger måter å nå målene på og ikke mister målene sine av syne ved å kaste seg over kortlivede impulser.\n\nForestillingen om at intelligens omhandler impulskontroll gjenspeiles godt i begrepet god dømmekraft,\n\net annet kjennemerke ved planmessighetsfasetten.\n\nGod dømmekraft innebærer både klokskap og forsiktighet. Personer som skårer høyt på planmessighet\n\nblir faktisk sett på som intelligente av andre. Fordelene med de som er veldig planmessige er åpenbare.\n\nPlanmessige individer unngår problemer og oppnår mye suksess gjennom hensiktsmessig planlegging og utholdenhet.\n\nDe har ofte et positivt omdømme og oppfattes som intelligente og tillitvekkende. En negativ side kan være at\n\nde kan være tvangsmessig opptatt av perfeksjon og oppfattes som arbeidsnarkomane.\nVidere, kan svært planmessige individer bli sett på som reserverte og kjedelige.\n\nPersoner som er lite planmessige kan bli kritisert for sin upålitelighet, mangel på ambisjoner og\n\nsviktende evne til å holde ut, men de vil ha mange kortvarige gleder, og de vil aldri bli betegnet som reserverte og kjedelige",
    "results": [
      {
        "score": "low",
        "text": "Ditt resultat på planmessighet er lavt, noe som tyder på at du\nliker å leve i øyeblikket og gjøre det som føles bra her og nå.\n\nArbeidet ditt er ofte unøyaktig og dårlig organisert."
      },
      {
        "score": "neutral",
        "text": "Ditt resultat på planmessighet er gjennomsnittlig.\n\nDette betyr at du er ganske pålitelig, organisert og har kontroll på deg selv."
      },
      {
        "score": "high",
        "text": "Ditt resultat på planmessighet er høyt.\n\nDette betyr at du setter deg klare mål og følger dem fast. Andre ser på deg som pålitelig og hardt-arbeidende."
      }
    ],
    "facets": [
      {
        "facet": 1,
        "title": "Kompetanse",
        "text": "Kompetanse beskriver evnen til å oppnå ting.\n\nDe som skårer høyt mener at de har intelligensen (fornuften), drivet og selvkontrollen som kreves for å lykkes.\n\nDe som skårer lavt føler seg ikke så effektive og føler at de ikke har så god kontroll på livet sitt"
      },
      {
        "facet": 2,
        "title": "Orden",
        "text": "Personer med høy skåre på orden er velorganiserte.\n\nDe liker å ha rutiner og skjemaer for å regulere livet sitt.\n\nDe lager lister og legger planer. De som skårer lavt er uorganiserte og usystematiske"
      },
      {
        "facet": 3,
        "title": "Pliktoppfyllenhet",
        "text": "Denne fasetten gjenspeiler styrkegraden av en persons pliktfølelse.\n\nDe som skårer høyt på dette har en sterk følelse av moralske forpliktelser.\n\nDe som skårer lavt synes kontrakter, regler og reguleringer virker begrensende på dem.\n\nDe blir ofte sett på som upålitelige og til og med uansvarlige."
      },
      {
        "facet": 4,
        "title": "Prestasjonsstreben",
        "text": "Individer som skårer høyt her jobber hardt for å utmerke seg.\n\nDeres fokusering på suksess og anerkjennelse gjør at de streber etter å nå de høye målene de har satt seg.\n\nDe har ofte en sterk følelse og mål for det de vil med livet sitt, og de som har svært høye skårer her\n\nkan være veldig ensrettede og fullstendig oppslukt av arbeidet sitt.\n\nDe som skårer lavt vil komme seg unna med et minimum av arbeid, og kan bli sett på som late."
      },
      {
        "facet": 5,
        "title": "Selvdisiplin",
        "text": "Selvdisiplin, eller hva mange kaller viljestyrke, omhandler evnen til utholdenhet, noe som\n\ngjør at man fullfører oppgaver som ikke er så lystbetonte. Personer som har denne høye selvdisiplinen klarer å\n\novervinne motstanden mot å starte på slike oppgaver og klarer å heve seg over eventuelle distraksjoner mens de arbeider.\n\nDe som har lav selvdisiplin prokastinerer og viser liten evne til å\ngjennomføre og fullføre oppgaver, selv oppgaver de gjerne ønsker å bli ferdige med."
      },
      {
        "facet": 6,
        "title": "Betenksomhet",
        "text": "Betenksomhet omhandler anlegget du har for å tenke igjennom ulike muligheter og alternativer du har før du handler.\n\nDe som skårer høyt på betenksomhet tar seg god tid når de skal fatte beslutninger.\n\nDe som skårer lavt gjør ofte det første og beste de tenker på uten å tenke igjennom alternativer eller mulige konsekvenser av disse alternative."
      }
    ]
  },
  {
    "domain": "O",
    "title": "Åpenhet for erfaringer",
    "shortDescription": "Åpenhet for erfaringer beskriver en dimensjon av en kognitiv stil der fantasi skiller kreative mennesker fra jordnære, konvensjonelle mennesker.",
    "description": "Åpne mennesker er intellektuelt nysgjerrige, setter pris på kunst, og de verdsetter skjønnhet.\n\nDe pleier å være mer klar over sine følelser enn mennesker som er mer lukket.\n\nDe tenker og handler ofte på individuelle og lite konforme måter.\n\nDe intellektuelle skårer vanligvis høyere på åpenhet for erfaringer; derfor har denne faktoren også blitt kalt kultur eller intellekt.\n\nIkke desto mindre, blir intellektet ofte sett på som et aspekt ved åpenhet for erfaringer.\n\nSkåren på åpenhet for erfaringer er bare i liten grad relatert til utdanning og skåren på standardiserte IQ-tester.\n\nEt annet kjennetegn ved den åpne kognitive stilen er en evne til å tenke i symboler og abstraksjoner, også når de ikke har med konkret erfaring å gjøre.\n\nAvhengig  av idividets spesifikke intellektulle evner, kan denne kognisjonen i forhold til symboler opptre i form av matematikk, logisk eller geometrisk\n\ntenkning, kunstnerisk og metaforisk bruk av språk, musikalsk komposisjon eller\n\nframføring, eller som en  av mange uttrykksformer innenfor visuell eller utøvende kunst.\n\nMennesker med lave skårer på åpenhet for erfaringer har gjerne begrensede, vanlige interesser.\n\nDe foretrekker det enkle, ukompliserte og opplagte framfor det komplekse, tvetydige og dype.\n\nDe kan se på kunst og vitenskap med skepsis og se på det disse forfekter som obskurt og ikke av noen nytteverdi.\n\nLukkede personligheter foretrekker det kjente framfor det ukjente; de er konservative og er ikke glad i forandringer.\n\nÅpenhet blir ofte sett på som sunnere og mer modent av psykologer, kanskje fordi de ofte selv er åpne for erfaringer.\n\nMen åpne og lukkede måter å tenke på kan være nyttig i ulike miljøer. Den intellektuelle tenkemåten til en åpen person\n\nkan fungere bra hos en professor, men forskning har vist at lukket tenkning kan relateres til framragende arbeid i politietaten, innenfor salg og i en rekke service-yrker.",
    "results": [
      {
        "score": "low",
        "text": "Din skåre på åpenhet for erfaringer er lav, noe som tyder på at du liker å tenke enkelt og rett-fram begrepsmessig.\n\nAndre beskriver deg som jordnær, praktisk og konservativ."
      },
      {
        "score": "neutral",
        "text": "Din skåre på åpenhet for erfaringer er gjennomsnittlig, noe som tyder på at du liker tradisjoner, men er villig til å prøve nye ting.\n\nTenkningen din er verken enkel eller kompleks. For andre framstår du som en velutdannet person, men ikke en intellektuell."
      },
      {
        "score": "high",
        "text": "Din skåre på åpenhet for erfaringer er høy, noe som tyder på at du liker nye ting, variasjon og forandring.\n      Du er nysgjerrig, fantasifull og kreativ."
      }
    ],
    "facets": [
      {
        "facet": 1,
        "title": "Fantasi",
        "text": "For individer med mye fantasi er den virkelige verden ofte for enkel og ordinær.\n\nDe som skårer høyt her bruker fantasien for å skape seg en rikere og mer interessant verden.\n\nDe som skårer lavt her er mer faktaorienterte."
      },
      {
        "facet": 2,
        "title": "Estetikk",
        "text": "De som skårer høyt her elsker skjønnhet, både i kunsten og naturen.\n\nDe lar seg lett rive med og begeistres av det kunstneriske og det som skjer i naturen.\n\nDe er ikke nødvendigvis talentfulle eller utdannet innenfor disse områdene, selv om mange vil være det.\n\nTrekkene som definerer denne skalaen er interesse for, og verdsettelse av naturlig og kunstnerisk\n\nskjønnhet. De som skårer lavt mangler estetisk sans og interesse for kunst."
      },
      {
        "facet": 3,
        "title": "Følelser",
        "text": "Personer som skårer høyt på følelser har god kontakt med sine egne følelser.\n\nDe som skårer lavt er mindre oppmerksomme på egne følelser og vil ikke gi åpent uttrykk for dem."
      },
      {
        "facet": 4,
        "title": "Eventyrlyst",
        "text": "De som skårer høyt på dette vil gjerne prøve nye aktiviteter, reise til fremmede land og oppleve nye ting.\n\nDe synes rutine og det kjente er kjedelig og vil velge en annen vei hjem kun fordi den er annerledes.\n\nDe som skårer lavt liker dårlig forandring og foretrekker kjente rutiner."
      },
      {
        "facet": 5,
        "title": "Intellekt",
        "text": "Intellekt og kunstnerisk sans er de to viktigeste og mest sentrale aspektene ved åpenhet for erfaringer.\n\nDe som skårer høyt på intellekt liker å leke med tanker og idéer. De er åpne ovenfor nye utradisjonelle idéer og liker å diskutere ulike intellektuelle problemer.\n\nDe liker å løse gåter, puslespill og hjernetrim. De som skårer lavt på dette foretrekker å ha med virkelige mennesker å gjøre\n\nframfor intellektuelle problemstillinger. De ser på intellektuelle aktiviteter som bortkastet tid. Intellekt burde ikke sammenstilles med intelligens.\n\nIntellekt er en intellektuell stil, ikke en intellektuell evne, selv om de som skårer høyt på intellekt-skåren, skårer noe høyere enn de som er skårer lavt på\n\nintellekt på standardiserte intelligenstester."
      },
      {
        "facet": 6,
        "title": " Liberale verdier",
        "text": "Denne psykologiske verdien når det gjelder liberalisme tar for seg tilbøyeligheten til å utfordre autoriteter, konvensjoner og tradisjonelle verdier.\n\nI sin mest ekstreme form, kan denne psykologiske verdi-dimensjonen representere regelrett fiendtlighet ovenfor lover og og regler, sympati\n\nfor lovbrytere og en forkjærlighet for det tvetydige, kaos og uorden.\n\nDe som er psykologisk konservative foretrekker trygghet og stabilitet ved å holde seg til tradisjoner. psykologisk liberalisme og\n\nkonservatisme er ikke det samme som politisk tilhørighet, men er absolutt med å trekke individet mot visse politiske partier."
      }
    ]
  }
]